Facebook Bloglovin'
Add meg Gratis Design

januar 2013

Kjre voldtektsmann

Er du klar over hva du gjr med livene til de du voldtar? Er du klar over at mange ikke klarer g tilbake til en vanlig hverdag?

Hvorfor dlegger du livene til disse personene, nr det faktisk finnes andre mter tilfredsstille behovene dine p? Greit nok at prostitusjon er bde ekkelt og ulovelig, men jeg vil uansett si at dette m vre bedre enn dlegge livet til en eller flere uskyldige personer! Hvis du voldtar noen s gr det ikke an ta det tilbake. Du m leve med det valget hele livet, samtidig som ogs de rundt deg vet hva du har gjort. Du dlegger ikke bare andres liv, men ogs ditt eget! Og for hva? S du kan tilfredsstille behovene dine den ene dagen? Er det virkelig verdt det? Vil du virkelig at familien og vennene dine skal se ned p deg resten av livet ditt? Og har du virkelig samvittighet til dlegge livet til en annen person?



Personen du utsetter dette for kommer mest sannsynlig til slite med dette hele livet sitt. Personen kommer til slite med angst og frykt, som en flger av hva du gjorde. H*n kommer til klandre seg selv for at det skjedde, ikke f sove om natten og for ikke nevne f problemer med nrhet senere i tid. Dette gjr det vanskelig for personen kunne f til et forhold, og det kan gjre at personen blir ensom og enda mer deprimert. Jeg spr s igjen: Har du virkelig samvittighet til gjre dette mot en annen person?

Tenk over hva du faktisk gjr!

"Du er for tynn, legg p deg"

I dagens samfunn er det bde frekt og uflsomt kalle noen feit eller overvektig, men det mange ikke tenker p er at det kan vre like frekt og uflsomt kalle noen tynn.

Hvis jeg hadde gtt bort til en person sagt "Herregud s feit du er" s hadde den personen og personene rundt h*n hugget av meg hodet, men hvis jeg hadde gtt bort til en annen person sagt "Herregud s tynn du er" s hadde det vrt ok i andre sine yner. Hvorfor er det slik? Hvorfor tror folk at dette er greit? Jeg kan, med hnden p hjertet, si at dette srer minst like mye.

Jeg fikk ofte hre setningen "du er for tynn", og fikk kanskje oftere beskjed om legge p meg, nr jeg vokste opp. Jeg husker det var vrst i gymtimer og svmmetreninger, spesielt i garderoben. Jeg gikk ofte inn skiftet klr p toalettet fordi jeg ikke ville at andre skulle se kroppen min. Jeg var redd for kommentarer, og jeg flte meg fl fordi jeg var tynn. Dette var spesielt fra jeg var 11 til jeg var ca 15, men det hender faktisk enda at jeg har dager hvor jeg heller skifter p toalettet enn sammen med de andre.


Den dag i dag er jeg stolt over kroppen min, men har fortsatt dager hvor jeg bare har lyst gjemme meg bort i store klr.

Hvorfor er det ok si setninger som gir jenter slike kroppskomplekser, som egentlig ikke burde vre der? Hvorfor er det ok si setninger som gir jenter drlig selvtillit som preger meste parten av oppveksten deres, mens det s absolutt ikke er ok si setninger som gir en annen jente samme komplekser? Er det virkelig ok at en jente p 11 r skal begynne f kroppskomplekser fordi hun konstant fr hre at hun er for tynn, og at hun m legge p seg? NEI, det er det ikke! Det er ikke ok si til noen at de er for tynne, heller ikke at de er for tykke. Det er like srende for en person som er tynn f ppekt det, som det er for en person som er overvektig f ppekt det.

Har du tenkt over dette fr?

En fortid som et mobbeoffer

I dagens samfunn er det utrolig mange som blir mobbet, jeg har selv vrt en av de, og er det noe jeg nsker mer enn noe annet s er det at en vakker dag s kommer det til bli slutt p all mobbing. Jeg skriver derfor dette innlegget i hp om og kanskje inspirere noen av dere til hjelpe f slutt p mobbingen.

Jeg ble mobbet i flere r nr jeg var liten, og det var s absolutt ikke lett. Det var dager hvor jeg gjemte meg i skogen ved huset mitt for vente p at alle var komt seg ned p skolen, slik at jeg kunne g skoleveien min uten bli slengt stygge ord etter. Jeg gjemte meg ogs flere ganger p skolen, gjerne p toalettet, slik at jeg slapp vre ute i friminuttene blant de som var "ute etter meg". Jeg latet ogs flere ganger som at jeg var syk, bare for f en pause. Rett og slett fordi jeg ikke orket mer av det. Folk slengte stygge ord mot meg, bare for sre, uten at jeg forstod hvorfor. Noen ganger utviklet det seg ogs til fysisk vold. Setningen jeg har tenkt mest i livet mitt, og som gjentok seg selv i hodet mitt hver dag i den perioden, var "hvorfor meg?". Jeg klarte aldri skjnne hva jeg hadde gjort gale, hvorfor det var akkurat meg de hakket p, og jeg skjnner det fortsatt ikke. N i dag tenker jeg veldig sjeldent p det, men p den tiden var det alt som stod i hodet p meg. "Hvorfor meg?"



Det som gjorde alt dette verst var nok det at jeg flte jeg ikke kunne snakke med noen om det. Jeg hadde "venner" som bare var venn med meg de dagene nr andre ikke mobbet meg, men med en gang noen startet mobbingen s endte det opp med at disse s kalla vennene mine gikk i mot meg og ble med p mobbingen. Jeg flte derfor at jeg ikke kunne snakke med de, jeg ville heller ikke skuffe mamma med komme hjem fortelle henne hva datteren hennes egentlig gikk gjennom, og lrerne kunne jeg bare glemme. De s flere ganger hva jeg gikk gjennom, men det ble aldri gjort noe med.

Hverdagen som et mobbeoffer var s absolutt ikke lett, og det var dager hvor jeg nsket at jeg ikke levde lenger. Jeg ville bort, ville ikke g gjennom det mer. Jeg begynte med selvskading, som etter hvert frte til at jeg gjorde tanker om selvmord til en realitet. Det er et mirakel at jeg faktisk sitter her den dag i dag skriver dette. Jeg kom meg heldigvis ut av dette med livet i behold, og som en jente mye sterkere enn hva jeg var fr.



Slik er det dessverre ikke for alle, og jeg ber dere om ta dere noen minutter tenke p om dere kanskje kjenner noen som blir mobbet. Hvis dere gjr det s vr s snill prv gjr noe med det. Gi personen et smil, si hei eller spr om personen vil vre med finne p noe. Selv om det kanskje ikke virker som en stor ting for deg, s lover jeg deg at denne personen kommer til sette stor pris p det! Og hvis det er noen av dere som leser dette som blir mobbet s vil jeg gjerne si; stay strong. En dag kommer det til g oppover.

Be the change you want to see in the world.

Jeg er en jente p 18 r som gr siste ret mitt p VGS i en liten kommune som heter Etne. Her p bloggen kan du lese om hverdagen min, og ting jeg interesserer meg for. Jeg kan kontaktes p kristiin_94@hotmail.com



Instagram

Annonser


ch1ll.no - Den nye blogglistench1ll.no - Den nye blogglisten
hits