Facebook Bloglovin'
Add meg Gratis Design

januar 2013

Kjære voldtektsmann

Er du klar over hva du gjør med livene til de du voldtar? Er du klar over at mange ikke klarer å gå tilbake til en vanlig hverdag? 

Hvorfor ødlegger du livene til disse personene, når det faktisk finnes andre måter å tilfredsstille behovene dine på? Greit nok at prostitusjon er både ekkelt og ulovelig, men jeg vil uansett si at dette må være bedre enn å ødlegge livet til en eller flere uskyldige personer! Hvis du voldtar noen så går det ikke an å ta det tilbake. Du må leve med det valget hele livet, samtidig som også de rundt deg vet hva du har gjort. Du ødlegger ikke bare andres liv, men også ditt eget! Og for hva? Så du kan tilfredsstille behovene dine den ene dagen? Er det virkelig verdt det? Vil du virkelig at familien og vennene dine skal se ned på deg resten av livet ditt? Og har du virkelig samvittighet til å ødlegge livet til en annen person? 



Personen du utsetter dette for kommer mest sannsynlig til å slite med dette hele livet sitt. Personen kommer til å slite med angst og frykt, som en følger av hva du gjorde. H*n kommer til å klandre seg selv for at det skjedde, ikke få sove om natten og for å ikke nevne få problemer med nærhet senere i tid. Dette gjør det vanskelig for personen å kunne få til et forhold, og det kan gjøre at personen blir ensom og enda mer deprimert. Jeg spør så igjen: Har du virkelig samvittighet til å gjøre dette mot en annen person? 

Tenk over hva du faktisk gjør! 

"Du er for tynn, legg på deg"

I dagens samfunn er det både frekt og ufølsomt å kalle noen feit eller overvektig, men det mange ikke tenker på er at det kan være like frekt og ufølsomt å kalle noen tynn. 

Hvis jeg hadde gått bort til en person å sagt "Herregud så feit du er" så hadde den personen og personene rundt h*n hugget av meg hodet, men hvis jeg hadde gått bort til en annen person å sagt "Herregud så tynn du er" så hadde det vært ok i andre sine øyner. Hvorfor er det slik? Hvorfor tror folk at dette er greit? Jeg kan, med hånden på hjertet, si at dette sårer minst like mye.

Jeg fikk ofte høre setningen "du er for tynn", og fikk kanskje oftere beskjed om å legge på meg, når jeg vokste opp. Jeg husker det var værst i gymtimer og svømmetreninger, spesielt i garderoben. Jeg gikk ofte inn å skiftet klær på toalettet fordi jeg ikke ville at andre skulle se kroppen min. Jeg var redd for kommentarer, og jeg følte meg fæl fordi jeg var tynn. Dette var spesielt fra jeg var 11 til jeg var ca 15, men det hender faktisk enda at jeg har dager hvor jeg heller skifter på toalettet enn sammen med de andre.


Den dag i dag er jeg stolt over kroppen min, men har fortsatt dager hvor jeg bare har lyst å gjemme meg bort i store klær.

Hvorfor er det ok å si setninger som gir jenter slike kroppskomplekser, som egentlig ikke burde være der? Hvorfor er det ok å si setninger som gir jenter dårlig selvtillit som preger meste parten av oppveksten deres, mens det så absolutt ikke er ok å si setninger som gir en annen jente samme komplekser? Er det virkelig ok at en jente på 11 år skal begynne å få kroppskomplekser fordi hun konstant får høre at hun er for tynn, og at hun må legge på seg? NEI, det er det ikke! Det er ikke ok å si til noen at de er for tynne, heller ikke at de er for tykke. Det er like sårende for en person som er tynn å få påpekt det, som det er for en person som er overvektig å få påpekt det. 

Har du tenkt over dette før? 

En fortid som et mobbeoffer

I dagens samfunn er det utrolig mange som blir mobbet, jeg har selv vært en av de, og er det noe jeg ønsker mer enn noe annet så er det at en vakker dag så kommer det til å bli slutt på all mobbing. Jeg skriver derfor dette innlegget i håp om og kanskje inspirere noen av dere til å hjelpe å få slutt på mobbingen. 

Jeg ble mobbet i flere år når jeg var liten, og det var så absolutt ikke lett. Det var dager hvor jeg gjemte meg i skogen ved huset mitt for å vente på at alle var komt seg ned på skolen, slik at jeg kunne gå skoleveien min uten å bli slengt stygge ord etter. Jeg gjemte meg også flere ganger på skolen, gjerne på toalettet, slik at jeg slapp å være ute i friminuttene blant de som var "ute etter meg". Jeg latet også flere ganger som at jeg var syk, bare for å få en pause. Rett og slett fordi jeg ikke orket mer av det. Folk slengte stygge ord mot meg, bare for å såre, uten at jeg forstod hvorfor. Noen ganger utviklet det seg også til fysisk vold. Setningen jeg har tenkt mest i livet mitt, og som gjentok seg selv i hodet mitt hver dag i den perioden, var "hvorfor meg?". Jeg klarte aldri å skjønne hva jeg hadde gjort gale, hvorfor det var akkurat meg de hakket på, og jeg skjønner det fortsatt ikke. Nå i dag tenker jeg veldig sjeldent på det, men på den tiden var det alt som stod i hodet på meg. "Hvorfor meg?" 



Det som gjorde alt dette verst var nok det at jeg følte jeg ikke kunne snakke med noen om det. Jeg hadde "venner" som bare var venn med meg de dagene når andre ikke mobbet meg, men med en gang noen startet mobbingen så endte det opp med at disse så kalla vennene mine gikk i mot meg og ble med på mobbingen. Jeg følte derfor at jeg ikke kunne snakke med de, jeg ville heller ikke skuffe mamma med å komme hjem å fortelle henne hva datteren hennes egentlig gikk gjennom, og lærerne kunne jeg bare glemme. De så flere ganger hva jeg gikk gjennom, men det ble aldri gjort noe med. 

Hverdagen som et mobbeoffer var så absolutt ikke lett, og det var dager hvor jeg ønsket at jeg ikke levde lenger. Jeg ville bort, ville ikke gå gjennom det mer. Jeg begynte med selvskading, som etter hvert førte til at jeg gjorde tanker om selvmord til en realitet. Det er et mirakel at jeg faktisk sitter her den dag i dag å skriver dette. Jeg kom meg heldigvis ut av dette med livet i behold, og som en jente mye sterkere enn hva jeg var før.



Slik er det dessverre ikke for alle, og jeg ber dere om å ta dere noen minutter å tenke på om dere kanskje kjenner noen som blir mobbet. Hvis dere gjør det så vær så snill å prøv å gjør noe med det. Gi personen et smil, si hei eller spør om personen vil være med å finne på noe. Selv om det kanskje ikke virker som en stor ting for deg, så lover jeg deg at denne personen kommer til å sette stor pris på det! Og hvis det er noen av dere som leser dette som blir mobbet så vil jeg gjerne si; stay strong. En dag kommer det til å gå oppover. 

Be the change you want to see in the world.

Jeg er en jente på 18 år som går siste året mitt på VGS i en liten kommune som heter Etne. Her på bloggen kan du lese om hverdagen min, og ting jeg interesserer meg for. Jeg kan kontaktes på kristiin_94@hotmail.com



Instagram

Annonser


ch1ll.no - Den nye blogglistench1ll.no - Den nye blogglisten
hits